مصحف الثريا

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ سَبِّحِ ٱسْمَ رَبِّكَ ٱلْأَعْلَى ۝١

Pris Herrens navn, den Høyeste,

ٱلَّذِى خَلَقَ فَسَوَّىٰ ۝٢

som skapte og formet,

وَٱلَّذِى قَدَّرَ فَهَدَىٰ ۝۳

bestemte og ledet,

وَٱلَّذِىٓ أَخْرَجَ ٱلْمَرْعَىٰ ۝٤

som frembrakte beitemarker

فَجَعَلَهُۥ غُثَآءً أَحْوَىٰ ۝٥

og lot dem bli tørre strå!

سَنُقْرِئُكَ فَلَا تَنسَىٰٓ ۝٦

Vi skal la deg forkynne (Koran), og glem så ikke,

إِلَّا مَا شَآءَ ٱللَّهُ ۚ إِنَّهُۥ يَعْلَمُ ٱلْجَهْرَ وَمَا يَخْفَىٰ ۝۷

unntatt det Gud vil. Han kjenner til det som lyder høyt, og det som holdes skjult.

وَنُيَسِّرُكَ لِلْيُسْرَىٰ ۝۸

Vi skal lette det for deg hen til lettelsen.

فَذَكِّرْ إِن نَّفَعَتِ ٱلذِّكْرَىٰ ۝۹

Så forman, der formaning nytter!

سَيَذَّكَّرُ مَن يَخْشَىٰ ۝١۰

Den som frykter, vil vise ettertanke,

وَيَتَجَنَّبُهَا ٱلْأَشْقَى ۝١١

men den usle vil unngå den,

ٱلَّذِى يَصْلَى ٱلنَّارَ ٱلْكُبْرَىٰ ۝١٢

han som skal havne i den store Ild,

ثُمَّ لَا يَمُوتُ فِيهَا وَلَا يَحْيَىٰ ۝١۳

og der kan han verken dø eller leve.

قَدْ أَفْلَحَ مَن تَزَكَّىٰ ۝١٤

Ham går det godt, som har renset seg,

وَذَكَرَ ٱسْمَ رَبِّهِۦ فَصَلَّىٰ ۝١٥

kommer Herrens navn i hu, og forretter bønnen.

بَلْ تُؤْثِرُونَ ٱلْحَيَوٰةَ ٱلدُّنْيَا ۝١٦

Nei, dere foretrekker jordelivet,

وَٱلْءَاخِرَةُ خَيْرٌۭ وَأَبْقَىٰٓ ۝١۷

men det hinsidige er bedre, og mer varig.

إِنَّ هَٰذَا لَفِى ٱلصُّحُفِ ٱلْأُولَىٰ ۝١۸

Dette står visselig i de gamle skrifter,

صُحُفِ إِبْرَٰهِيمَ وَمُوسَىٰ ۝١۹

på Abrahams og Mose blader.