مصحف الثريا

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ وَٱلسَّمَآءِ وَٱلطَّارِقِ ۝١

Ved himmelen og morgenstjernen!

وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا ٱلطَّارِقُ ۝٢

Vet du hva morgenstjernen er?

ٱلنَّجْمُ ٱلثَّاقِبُ ۝۳

Den tindrende stjerne!

إِن كُلُّ نَفْسٍۢ لَّمَّا عَلَيْهَا حَافِظٌۭ ۝٤

Over hvert menneske er det en som passer på.

فَلْيَنظُرِ ٱلْإِنسَٰنُ مِمَّ خُلِقَ ۝٥

La mennesket betenke hvorav han ble skapt.

خُلِقَ مِن مَّآءٍۢ دَافِقٍۢ ۝٦

Han ble skapt av en frembrytende væske,

يَخْرُجُ مِنۢ بَيْنِ ٱلصُّلْبِ وَٱلتَّرَآئِبِ ۝۷

som kommer fra mellom lendene og brystbenet!

إِنَّهُۥ عَلَىٰ رَجْعِهِۦ لَقَادِرٌۭ ۝۸

Han er visselig i stand til å bringe ham tilbake

يَوْمَ تُبْلَى ٱلسَّرَآئِرُ ۝۹

den dag da alle hemmeligheter prøves,

فَمَا لَهُۥ مِن قُوَّةٍۢ وَلَا نَاصِرٍۢ ۝١۰

og han har verken makt eller hjelper.

وَٱلسَّمَآءِ ذَاتِ ٱلرَّجْعِ ۝١١

Ved himmelen med det tilbakevendende regn

وَٱلْأَرْضِ ذَاتِ ٱلصَّدْعِ ۝١٢

og jorden, som åpner sitt skjød!

إِنَّهُۥ لَقَوْلٌۭ فَصْلٌۭ ۝١۳

Dette er avgjørende ord,

وَمَا هُوَ بِٱلْهَزْلِ ۝١٤

det er ingen spøk.

إِنَّهُمْ يَكِيدُونَ كَيْدًۭا ۝١٥

De anvender knep.

وَأَكِيدُ كَيْدًۭا ۝١٦

Men også Jeg bruker list!

فَمَهِّلِ ٱلْكَٰفِرِينَ أَمْهِلْهُمْ رُوَيْدًۢا ۝١۷

Så ta det med ro med de vantro, ta det med ro med dem for en tid.