مصحف الثريا

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ هَلْ أَتَىٰكَ حَدِيثُ ٱلْغَٰشِيَةِ ۝١

Har du fått beretningen om det overdekkende?

وُجُوهٌۭ يَوْمَئِذٍ خَٰشِعَةٌ ۝٢

Noen vil på denne dag være ydmykede,

عَامِلَةٌۭ نَّاصِبَةٌۭ ۝۳

anstrengte, utslitte,

تَصْلَىٰ نَارًا حَامِيَةًۭ ۝٤

idet de er i den hete Ild,

تُسْقَىٰ مِنْ عَيْنٍ ءَانِيَةٍۢ ۝٥

får drikke fra en kokhet kilde

لَّيْسَ لَهُمْ طَعَامٌ إِلَّا مِن ضَرِيعٍۢ ۝٦

og bare har kaktus til mat,

لَّا يُسْمِنُ وَلَا يُغْنِى مِن جُوعٍۢ ۝۷

som ikke gir næring og ikke stiller hungeren.

وُجُوهٌۭ يَوْمَئِذٍۢ نَّاعِمَةٌۭ ۝۸

Andre vil på denne dag være glade,

لِّسَعْيِهَا رَاضِيَةٌۭ ۝۹

tilfredse med sitt strev,

فِى جَنَّةٍ عَالِيَةٍۢ ۝١۰

idet de er i en frittliggende have,

لَّا تَسْمَعُ فِيهَا لَٰغِيَةًۭ ۝١١

hvor de ikke hører tomt prat.

فِيهَا عَيْنٌۭ جَارِيَةٌۭ ۝١٢

Det er en sprudlende kilde,

فِيهَا سُرُرٌۭ مَّرْفُوعَةٌۭ ۝١۳

behagelige benker,

وَأَكْوَابٌۭ مَّوْضُوعَةٌۭ ۝١٤

fremsatte glass,

وَنَمَارِقُ مَصْفُوفَةٌۭ ۝١٥

puter på rekke og rad

وَزَرَابِىُّ مَبْثُوثَةٌ ۝١٦

og tepper bredt ut.

أَفَلَا يَنظُرُونَ إِلَى ٱلْإِبِلِ كَيْفَ خُلِقَتْ ۝١۷

Ser de da ikke på kamelen, på hvordan den er skapt?

وَإِلَى ٱلسَّمَآءِ كَيْفَ رُفِعَتْ ۝١۸

På himmelen, hvordan den hvelves høyt oppe?

وَإِلَى ٱلْجِبَالِ كَيْفَ نُصِبَتْ ۝١۹

På fjellene, hvordan de er reist opp?

وَإِلَى ٱلْأَرْضِ كَيْفَ سُطِحَتْ ۝٢۰

På jorden, hvordan den er strukket ut?

فَذَكِّرْ إِنَّمَآ أَنتَ مُذَكِّرٌۭ ۝٢١

Så minn dem på! Du er bare en formaner.

لَّسْتَ عَلَيْهِم بِمُصَيْطِرٍ ۝٢٢

Du har ingen makt over dem.

إِلَّا مَن تَوَلَّىٰ وَكَفَرَ ۝٢۳

Den som vender seg bort i vantro,

فَيُعَذِّبُهُ ٱللَّهُ ٱلْعَذَابَ ٱلْأَكْبَرَ ۝٢٤

vil Gud hjemsøke med den største straff.

إِنَّ إِلَيْنَآ إِيَابَهُمْ ۝٢٥

Til Oss skal de vende tilbake,

ثُمَّ إِنَّ عَلَيْنَا حِسَابَهُم ۝٢٦

og så skal Vi ordne med deres regnskap.