مصحف الثريا

بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ وَٱلَّيْلِ إِذَا يَغْشَىٰ ۝١

Ved natten når den dekker til!

وَٱلنَّهَارِ إِذَا تَجَلَّىٰ ۝٢

Ved dagen når den stråler opp!

وَمَا خَلَقَ ٱلذَّكَرَ وَٱلْأُنثَىٰٓ ۝۳

Ved Han som skapte mann og kvinne!

إِنَّ سَعْيَكُمْ لَشَتَّىٰ ۝٤

Deres innsats er visselig av mange slag.

فَأَمَّا مَنْ أَعْطَىٰ وَٱتَّقَىٰ ۝٥

Hva ham angår, som gir gaver og viser gudsfrykt,

وَصَدَّقَ بِٱلْحُسْنَىٰ ۝٦

og tror på det beste,

فَسَنُيَسِّرُهُۥ لِلْيُسْرَىٰ ۝۷

ham vil Vi lette det for hen til lettelsen.

وَأَمَّا مَنۢ بَخِلَ وَٱسْتَغْنَىٰ ۝۸

Men hva ham angår, som er gjerrig og seg selv nok,

وَكَذَّبَ بِٱلْحُسْنَىٰ ۝۹

og fornekter det beste,

فَسَنُيَسِّرُهُۥ لِلْعُسْرَىٰ ۝١۰

ham vil Vi lette det for hen til det tunge,

وَمَا يُغْنِى عَنْهُ مَالُهُۥٓ إِذَا تَرَدَّىٰٓ ۝١١

og hans rikdom kan ikke hjelpe ham når han går i fortapelsen.

إِنَّ عَلَيْنَا لَلْهُدَىٰ ۝١٢

Ledelsen er visselig Vår sak,

وَإِنَّ لَنَا لَلْءَاخِرَةَ وَٱلْأُولَىٰ ۝١۳

og Vårt er det siste, og det første.

فَأَنذَرْتُكُمْ نَارًۭا تَلَظَّىٰ ۝١٤

Så advarer Jeg dere da mot en flammende Ild,

لَا يَصْلَىٰهَآ إِلَّا ٱلْأَشْقَى ۝١٥

hvor bare den elendigste skal havne,

ٱلَّذِى كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ ۝١٦

han som fornekter og vender ryggen til.

وَسَيُجَنَّبُهَا ٱلْأَتْقَى ۝١۷

Men den fromme og gudfryktige skal holdes unna den

ٱلَّذِى يُؤْتِى مَالَهُۥ يَتَزَكَّىٰ ۝١۸

som gir ut det han eier for å rense seg,

وَمَا لِأَحَدٍ عِندَهُۥ مِن نِّعْمَةٍۢ تُجْزَىٰٓ ۝١۹

og som ikke viser noen en gunst for at den skal gjengjeldes,

إِلَّا ٱبْتِغَآءَ وَجْهِ رَبِّهِ ٱلْأَعْلَىٰ ۝٢۰

men kun søker Herrens, den Høyestes velbehag.

وَلَسَوْفَ يَرْضَىٰ ۝٢١

Han skal visselig bli tilfreds!